Forventer mye av tilfluktsrommet
Foto: Lise Åserud/NTB
Norske tilfluktsrom er generelt gamle med variert standard, og de er for få. Derfor bebuder regjeringen nye rom i nye bygninger og et nytt beskyttelseskonsept hvor kjernen skal være befolkningens egenberedskap og evne til å beskytte seg selv. Underdog Publications har spurt 500 respondenter i Norstat-panelet om hvilke fasiliteter de forventer å finne i et norsk tilfluktsrom. Svarene indikerer størst interesse for å kunne ligge ned og hvile, lage enkel mat og å kunne dusje/ivareta kroppshygiene. Mange ønsker også å få ta med hund, katt eller annet mindre dyr, noe som ble snakket om i Debatten på NRK tv tirsdag 18. mars.
Etter mange år med lite oppmerksomhet er det nå fornyet fokus på tilfluktsrom, først og fremst fra myndighetenes side. Regjeringens totalberedskapsmelding av januar i år nevner tilfluktsrom 47 ganger, dekningsrom 9 ganger og «beskyttelse der du er» 2 ganger.
Bakgrunnen for fokuset er åpenbar: Sannsynligheten for angrep og krig i Norge anses å ha økt. Våre offentlige tilfluktsrom er stort sett av eldre årgang – de fleste bygget på 1950-70-tallet og ingen etter første halvdel av 90-årene – og har varierende standard som uansett er meget nøktern. Dekningsgraden (antall plasser delt på befolkning) inkludert private tilfluktsrom er bare 45% i Norge mot 70% i Sverige, 80% i Danmark og 90% i Finland.
Det er beregnet 0,6 kvadratmeter per person i det som omtales som oppholdsdelen av et norsk offentlig tilfluktsrom. I Totalberedskapsmeldingen tar regjeringen til orde for å omgjøre Stortingets beslutning av 1998 om å suspendere plikten til å bygge tilfluktsrom i nye bygninger, og bebuder et oppgradert beskyttelseskonsept som skal utformes i regi av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.
Sivilbefolkningens interesse for tilfluktsrom er lite dokumentert og det kan være gode grunner til ikke å ta krigsfrykt inn over seg på toppen av andre bekymringer og angivelig usikkerhet om NATOs fremtid. Det nystartede forlaget Underdog Publications har likevel spurt et utvalg på 500 personer i Norstatpanelet om hvilke fasiliteter de forventer å finne i et norsk tilfluktsrom. Respondentene ble ikke tilbudt noe særskilt faktagrunnlag om hva som er gjeldende utstyr eller forskrifter, så svarene bør tolkes som umiddelbare ønsker uten veiledning eller budsjettrestriksjoner.
5 av 10 forventer stoler eller noe annet å sitte på og hele 8 av 10 forventer en mulighet til å ligge ned og hvile i tilfluktsrommet. Dette omfanget finnes det hverken utstyr eller kapasitet til i dagens rom.
7 av 10 respondenter i undersøkelsen forventer å kunne lage enkel mat i tilfluktsrommet. Dagens rom er dimensjonert for opphold i inntil 6 timer og kjøkken finnes ikke. Ifølge seksjonssjef Mona Brygard i Sivilforsvaret er rommene minimalt utstyrt og folk oppfordres derfor til å forhåndspakke en bag med egen mat og drikke, samt medisiner, når opphold i tilfluktsrom kan bli en realitet (Forsvarets Forum 08.02.2025).
5 av 10 forventer å kunne dusje eller ivareta kroppshygiene på annen måte. Den harde realiteten er toalett og håndvask.
4 av 10 forventer at rommene er tilrettelagt for eldre med svekket helse, og for funksjonshemmede. Det er de generelt ikke.
3 av 10 forventer å kunne ta med seg hund, katt eller annet mindre husdyr til tilfluktsrommet. Dagens installasjoner og regelverk åpner ikke for dette.
2 av 10 forventer å ha mobildekning i rommet. Denne forventningen er antakelig svært optimistisk.
5 av 10 ser for seg at tilfluktsrommet har ordensregler og ordensvakt, noe som er i tråd med gjeldende planer.
I et intervju med NTB sa nylig avgått justisminister Emilie Enger Mehl at dagens tilstand på tilfluktsrom er uforsvarlig. Hun viste samtidig til erfaringer fra Ukraina: at tilfluktsrom er et av de viktigste tiltakene for å beskytte sivilbefolkningen i krig.
Kanskje og forhåpentligvis får vi aldri behov for tilfluktsrommene til annet enn lagerplass eller treningsrom, men uansett «ser regjeringen behov for at planlegging for å møte et væpnet angrep mot Norge gis fornyet oppmerksomhet», som det heter i Forsvarsdepartementets budsjettforslag for 2025. Denne undersøkelsen er vårt foreløpige innspill og bidrag til myndighetenes arbeid med nytt beskyttelseskonsept for sivilbefolkningen.