Advarer mot angrep på telenettet
Nkom har lansert årets risiko- og sårbarhetsanalyse og melder om økt risiko for sabotasje og cyberangrep på kritisk infrastruktur. «Norske sikkerhetstjenester fremhever at risikonivået for sabotasje har økt. Det har de siste årene vært flere tilfeller av sabotasje mot samfunnskritisk infrastruktur i Europa. Det er i 2024 observert sabotasje mot fiberinfrastruktur i Norge.» Risikoen er ikke tallfestet, men den beskrives tydelig som økt siden forrige rapport (2021).
Er det grunn til å bruke tid og ressurser på å forberede seg mot sjeldne, men potensielt skadelige hendelser og deres negative konsekvenser? Oppfatningene synes å være delte blant norske bedrifter. Næringslivet sikkerhetsråd (NSR) gjennomførte i 2021 en beredskapsundersøkelse blant egne medlemmer. Undersøkelsen var rettet mot små- og mellomstore virksomheter. På spørsmål om virksomhetene hadde beredskaps- eller kriseplaner …., svarte 32 prosent at de hadde planverk for strømbortfall eller bortfall av elektronisk kommunikasjon. 29 prosent hadde planverk for cyberangrep, 17 prosent planverk for naturhendelser og 9 prosent for pandemi (hentet fra NOU 2023:17 Totalberedskapskommisjonens innstilling). Det er med andre ord et klart mindretall som har forberedt seg på en strukturert måte.
KOMMUNIKASJONSBEREDSKAP PÅ DAGSORDENEN?
Eiere, ledere og andre ansatte i bedrifter bruker kreftene på aktiviteter som kan gjøre bedriften sterkere og bedre, og på å forebygge eller unngå driftsavbrudd og andre problemer eller kriser. Det er viktig å unngå hendelser som rammer drift, kunder eller omdømme. Større utfall i mobilnettene eller internett vil ramme alle tre. Her ligger motivasjonen for å forestille seg det nesten utenkelige og til å sette kommunikasjonsberedskap på dagsorden.
I rapporten Digital Sikkerhet 2024 (Telenor) skriver Odin Johannessen, direktør i Næringslivets Sikkerhetsråd, blant annet: «Vi er særlig bekymret for digital sikkerhet i små og mellomstore bedrifter, som i dag ikke er en del av de sektorvise responsmiljøene. Disse bedriftene er viktige spillere i verdikjedene til de store virksomhetene i Norge».
Totalberedskapskommisjonen sier det slik: «Sett fra samfunnsperspektivet er det viljen og evnen til beredskap i næringslivet som er interessant, ikke pålegg fra myndighetene. … At næringslivet har en egeninteresse for beredskap, hører også med i dette perspektivet. Beredskap i næringslivet er kommersielt nødvendig. Det handler om å opprettholde drift også under kriser.»
Kanskje skjer det aldri, eller kanskje skjer telekomutfallet om to måneder og varer i flere uker? Det sier seg selv at planer, opplæring, trening og anskaffelser som skal hjelpe bedriften best mulig gjennom en krisesituasjon, må ordnes før krisen er et faktum. Derfor er dette ikke en pekefinger. Kommunikasjonsberedskap kan bidra til å opprettholde drift, sikre verdier og skape optimisme blant ansatte. Alternativet kan gi et uventet og uønsket avbrekk med alt for god tid til å drodle på en tavle eller flip-over.